Bare i januar:

Les KraftNytt.no for en tier.

KraftNytt.nos bokanmeldelser har mange tusen lesere i tillegg til at de alle er søkbare på nettet på tittel og forfatter. I tillegg har anmeldelsene lang levetid som omtaler på papir ikke har. Pluss at på nettet kan en bokomtales grundig. Plassen er ingen begrensning som i en avis. 

Første bind av Norsk Hydros historie, "Eminent start på Hydro-historie", er mest lest og er besøkt 14.030 ganger. Også bind to, "Hydro blir Norges største industrikonsern", er lest av 7.220 personer. En mindre pretensiøs fagbok som "Intet bredbånd uten kobber" har for eksempel fått 5938 klikk og omtalen "Tendensiøst om Alta-utbyggingen" er studert 5.485 ganger.

Kjell Rønningsbakk
redaktør KraftNytt.no

I Norge er magasinfyllinga 6,4 TWh (milliarder koliwattimer) over normalen for for årstida. I Sverige er magasinfyllinga 3,6 TWh (milliarder kilowattimer) mer enn normalen. I både Norge og Sverige er magasinfyllingen 10,0 TWh (millliarder kilowattimer) høyere enn normalen for årstida.

De unge overtar stafettpinnen etter Enovakonferansen denne uken. 25- 27. januar samles over 100 ungdommer på Nasjonal Gründercamp i Trondheim. I ett døgn konkurrerer vinnerlagene fra 15 fylker om å finne den beste løsningen på fremtidens fornybare energi/årets energioppdrag.

Svensk Energi har gjort en översyn av normalårsproduktionen med hänsyn till den senaste tioårsperioden. Produktionsrådet har beslutat justera tidsperioden för beräkning av normalårsproduktion till 1960–2010 (tidigare 1950–2000).

Billigste variable strømpris er litt opp fra uke 6/2012 (6. februar 2012). 
Kontrakter med markedspris økte med 15 øre per kilowattime nord for Dovre i uke 2, men er uendret i uke 4.

I tillegg til strømprisen kommer nettleie.

Kvassteinåga kraftverk i Vefsna kommune i Nordland er det første kraftverket NVE har godkjent for rett til elsertifikater for fornybar strøm.

Vinteren er vanligvis årstida med høye strømpriser. Du kan holde deg fortløpende orientert om hvordan strømprisene blir hver uke på KraftNytt.no og se hvem som er den billigste leverandøren.

Be om siste utgave gratis

Hva skjer med vindkraften i Norge, Norden og i Europa? Hva skjer med havmølleparker og forskning på vindmøller? Får vi vindmøller som kan monteres på hustak og gjøre hustandene selvforsynte med vindkraft?

Be om å få tilsendt siste utgave av vindkraftnyheter gratis og  uten forplitelser - send en e-post til abonnement@kraftnytt.no Skriv: prøve

Halv pris i januar på Ukas elnyheter fra KraftNytt.no.

Be om siste utgave gratis

-          - Vann- og vindressurser kan gi bønder og grunneiere store tilleggsinntekter. Bønder som kan bygge ut småkraft i egen regi oppnår de beste tilleggsinntektene, sier prosjektleder Terje Engvik i Norges Bondelag. (Bildet)

Frps Torstein Larsen har gjennomført sitt største pr-stunt da han onsdag spiste skinnlua si med ordføreren som kokk. NRK, TV2, VG og Adressa og ST med flere har dekket saken. Skinnluespisinga fikk langt større dekning enn stenginga av fødeavdelinga i Orkdal. Det forteller alt om at det ikke er sakens viktighet som bestemmer hva som er viktig for media. Dessuten er det ingen som forteller noe om hva Torstein Larsen har ivret så sterkt for at han lovte å spise skinnlua si, dersom kommunestyret ikke gjorde som han ville.

Nettselskapene står overfor store investeringer i nye elmålere etter krav fra myndighetene. Mange selskaper har nylig investert i målere, og ønsker overgangsordninger for å slippe nye umiddelbare kostnader, som kundene til slutt blir med på å betale.

Strømleverandørene gjemmer seg fra Konkurransetilsynets prisoversikt og tjener 570 millioner kroner året.

Computere i danske hjem bruger årligt samlet set strøm svarende til knap 700 millioner kr. Det er en fordobling i elforbruget på mindre end 10 år. Fordoblingen af elforbruget skyldes, at vi får flere og flere computere i hjemmet, og det er især stationære computere, der får elmåleren til at tælle hurtigt. Det viser helt nye tal fra Dansk Energi.

Norske nettselskaper planlegger investeringer i lokal- og regionalnettet for 70 milliarder kroner frem til 2020. Rundt halvparten av midlene vil gå til modernisering av nettet. Dette vil bidra til økt forsyningssikkerhet når vi blir utsatt for ekstremvær i fremtiden.

2011 ser ut til å gå over i historien som det varmeste og våteste året som er registrert for landet som helhet, opplyser Meteorologisk Institutt.