KraftNytt kommenterer: Løssalgspressen med opposisjonen som heiagjeng felte Åslaug Haga, selv om det var hensynet til hennes helse som var årsaken til at hun i dag gikk av som Senterpartileder og Olje- og energiminister.

I dag er det tre år siden stormen Gudrun mørkla store deler av landsbyga i Sør-Sverige. Lørdag 8. januar i 2005 mistet en halv million innbyggere strømmen i Sverige under den kraftige stormen. Ei uke seinere var fortsatt hundre tusen kunder, bedrifter og husstander, uten strøm. Ved inngangen til den tredje uka etter stormen Gudrun var fortsatt 25.000 kunder - eller omkring 100.000 mennesker - uten strøm. Ved inngangen til februar var 15.000 kunder, boliger og bedrifter, fortsatt uten strøm. Etter nesten seks uker midtvinters fikk de siste fastboende tilbake strømmen. Nå gjenstod bare noen tusen fritidsboliger. En slik lang periode uten strøm har vi ikke hatt i Norden tidligere.

Tre middelaldrende menn i svarte kapper satte tirsdag 26. juni til side det norske folkevalgte storting har slått fast gjennom 90 år. Tre dommere, en fra Lichtenstein, en fra Island og en med embetsmannsnavnet Bull fra Norge avgjorde at Norge ikke skal beholde de eiererglene for vannkraft, såkalt hjemfall, som vi har hatt siden 1917. 

I dag, tirsdag 26. juni, faller dommen i EFTA-domstolen i Luxemburg som EUs tilsynsorgan med EØS-avtalen har anlagt mot Norge. Da vil tre dommere, en fra Lichtenstein, en fra Island og en med embetsmannsnavnet Bull fra Norge avgjøre om Norge skal få beholde de eiererglene for vannkraft, såkalt hjemfall, som vi har hatt siden 1917.

Hadde Vestfold-kommunene gjort som nabokommunene i Telemark, kunne de nå håvet inn millioner i utbytte på kraftaksjer hvert år. Mens forbrukerne med rette frykter skyhøye strømregninger, er det noen som kan juble. Det er kommuner som beholdt sine eierandeler i kraftverk og ikke lot seg lokke av meglerpåstander om lave overskudd og elendig lønnsomhet i kraftproduksjon.

EU importer halvparten av den energien EU-landene trenger. Norge er storeksportør av olje og gass til EU, men i 2001 krevde ESA, EUs tilsynsorgan for EØS-avtalen, endring av hjemfallsreglene som sikrer norsk offentlig eierskap til norske kraftverk. Onsdag varsler EU gjennom ESA, som er tilsynsorgan for EØS-avtalen, stevning mot Norge for EFTA-domstolen for å tvinge oss til å endre reglene som har sikret offentlig eierskap til vår kraftproduksjon og sikret at den formidable verdiskapninga har kommet folket til gode. EU bruker ESA som brekkstang for å åpne eierbegrensningene i Norge slik at utenlandske kraftgiganter som finske Fortum, tyske E.ON Energie og RWE og amerikanske pensjonsfond kan kjøpe norske kraftverk.

EU importer halvparten av den energien EU-landene trenger. I de kommen de årene vil importavhengigheten økte kraftig. Norge er storeksportør av olje og gass til EU, men også av noe strøm gjennom kabler gjennom Danmark og Sverige og en kommende kabel til Nederland. ESA, EUs tilsynsorgan for EØS-avtalen, krever endring av hjemfallsreglene. Olje- og energidepartementet arbeider nå med en proposisjon om hjemfallsreglene som er varslet før sommeren.

Kraftutbygging: Siden energiloven ble innført i 1991 og det ble opp til kraftprodusentene å bygge ut ny kraft, har kliamaendringer gitt oss mer ny elektrisk kraft enn kraftutbygging og opprusting av eksisterende vannkraftanlegg.

New Orleans er satt under vann.Antall omkomne er offisielt kommet opp i 710, men vil sannsynligvis øke etter hver som byen blir lenset for vann og tømt for slam. I delstaten Louisiana alene har en million mennesker mistet sine hjem. Nå venter en miljøkatastrofe når den oversvømte byen skal lenses for sterkt forurenset vann hvor likene har duppet i dagevis. Er dette prisen disse menneskene får betale for klimautslippene, også for våre utslipp?

Tidligere statsminister og Høyre-leder Kåre Willoch advarte mot å gjøre hjemfall og eierskapet til vannkraften til et tema i valgkampen under landsmøtet Landssamanslutning av Vasskraftkommunar i Loen i begynnelsen av august. Han visse nok hva han gjorda da han ba representanter
for 150 vannkraftkommuner glømme denne saken i valgkampen. Høyres ledelse fulgte klokelig Willochs råd. Men hvorfor gjorde de rødgrønne det?

”Siden strømnettet ble privatisert i 1991,” heter det i en nyhetssaken ”Strømnettet trenger utskifting” i dag. Men nettet er ikke privatisert. Det er bare nettet i Oslo og i områdene rundt Oslo-fjorden og i Østfold som kan kalles privatisert.

”Såkalt eiernøytralt hjemfall som myndighetene legger opp til, åpner for omfattende strukturendringer i norsk energiforsyning. Fritt salg av kraftverk vil føre til færre og større enheter, med stort innslag av private og utenlandske eiere.”

Ikke uventet brøt forhandlingene med de svenske kjernekrafteierne om avvikling av kjernereaktoren Barsebäck sammen. Mandag kastet statens forhandler Bo Bydlund inn håndkleet.

De gamle ingeniørene i det direktoratet som i sin tid het Statskraftverkene gledet seg når det regnet. Da fikk folk nok og billig strøm. Nå taper de ansatte i Statkraft penger på mildt vær og regn. Det skaper bekymring for bonusene.

- Kraftselskapene bør levere kraft til spotmarkedspris til sin lokale kundegruppe. Forbrukerne sikres dermed direkte kontakt med markedet. Da unngår vi fordyrende omveier, og prisene blir lavere, sier strategidirektør i BKK, Rikard Solheim.

I et liberalisert kraftmarkedet som vi har i Norden, er det viktig å ha minst en aktør som kan møte de utenlandske kraftgigantene i markedet. Dette er store giganter som har tilnærmet monopol i sine hjemmemarkeder, men som kan operere tilnærmet fritt hos oss. Tilføringen av Statkraft 10 milliarder i egenkapital er derfor et fornuftig vedtak.

Konsesjoner og utslippstillatelser er klar for bygging av gasskraftverk, men vil Naturkraft og Industrikraft Midt-Norge vente på utslippsfrie verk? Etter dannelsen av regjeringen Bondevik II er ikke spørsmålet lenger om det blir bygget gasskraftverk, men hvor mye forurensning og utslipp vi skal få fra de gasskraftverkene vi vil få om noen få år - og om byggestart blir allerede neste vår eller først om tre-fire år.

Avgiftsøkningen på elavgiften på 2,97 øre per kilowattime, fra 8,56 øre i 2000 til 11,3 øre i 2001, gir hele 1,6 milliarder kroner ekstra til statskassen i 2002, ifølge Finansdepartementets beregninger.

(Kommentaren er skrevet 30. mai 2001)