Abonnement

(I) En bestemt andel av kapasiteten i en overføringsforbindelse som selges til andre markedsaktører av eieren av forbindelsen for kortere eller lengre perioder. (II) Betegnelsen blir også brukt om en sluttbrukerkunde hos et nettselskap og omsetningsselskap.

Aggregat

Produksjonsenhet for elektrisk energi som består av en generator og en turbin.

Alminnelig forbruk

Forbruk av elektrisk energi i husholdning, oppvarming, vanlige bedrifter etc. Det vil si alt forbruk utenom kraftintensiv industri.

Balanseansvarlig

Kjøpere og selgere av kraft på de fysiske kraftmarkedene har ansvar for sin egen kraftbalanse. Det vil si at den balanseansvarlige bedriften har økonomisk ansvar for å bevare balansen mellom forbruk og produksjon når det brukes mer/mindre enn det de inngåtte kontraktene dekker.

Balanseavregning

En planlagt sammenstilling av planlagt forbruk, produksjon og bilateral handel og virkelig forbruk og produksjon for alle selskap som handler med el-kraft i engrosmarkedet i Norge. Differansen som oppstår mellom planlagt og virkelig produksjon og forbruk, er regulerkraft. Balanseavregning gir kjøpere og selgere adgang til alle overføringsnett og åpner dermed for frihandel av el-kraft.

Balansekraft

Avviket mellom planlagt og virkelig kraftutveksling mellom Norge og Sverige ("Reguleringskraft over grensen"). Uttrykket brukes i Sverige på samme måte som regulerkraft i Norge. (Se også balanseavregning og regulerkraft- ordningen.)

Balansetjeneste

I Sverige benyttes begrepet balansetjeneste på samme funksjon som regulerkraftordningen i Norge.

Bilaterale kontrakter

Kraftkontrakter som er inngått direkte mellom to avtaleparter i engrosmarkedet.

Brutto kraftforbruk

Kraftforbruk målt ved kraftstasjon. Omfatter kraftforbruket målt hos forbrukerne pluss tap i ledningene og ved transformering.

Clear

Samordne salg- og kjøpsordre ved spothandel på elbørsen, og gjennom dette fastlegge pris og omsatt volum.

Clearing

Clearingfunksjonen hos Nord Pool innebærer at elbørsen reduserer den finansielle risikoen for de som handler med elkontrakter. Nord Pool trer inn i all handel og innmeldte kontrakter og overtar derigjennom motpartansvaret overfor både kjøper og selger. Som juridisk motpart garanterer Nord Pool alltid for korrekt oppgjør og levering.

CO₂

Karbondiosid. Ved forbrenning av ved, kull, koks, petroleum etc. blir CO₂ sluttprodukt. Fordi CO₂ er et sluttprodukt i en forbrenningsprosess, lar den seg ikke omdanne til andre stoffer i for eksempel bilkatalysatorer. Også ved de forbrenningsprosessene som forekommer i organismen, dannes karbondioksid. Luften vi puster ut, inneholder 4 prosent CO₂. Ved mange industrielle prosesser dannes store menger CO₂ som slippes ut i atomsfæren uten å bli benyttet. Denne menneskeskapte CO₂ er den gassen som bidrar mest til den økte drivhuseffekten (den temperaturøkning karbondioksid, vanndamp, metan og andre drivhusgasser er årsak til i atomsfæren). CO₂ forekommer både i fri og bundet tilstand i naturen. I gjennomsnitt inneholder luft 0,03 prosent volumprosent (0,042 vektprosent) karbondioksid. Totalt svarer dette til 2300 milliarder tonn CO₂ i luftmassen rundt jorden.

Distribusjonsnett

Distribusjonsnett, eller fordelingsnett, er nett for fordeling av kraft helt fram til brukerne (høyspenningsnett opptil 22kV, lavspenningsnett 230 og 400 V).

Effekt

Forbruk eller produsert energi på et gitt tidspunkt.

Effektbalanse

Momentan balanse mellom produksjon og forbruk. (Ofte refereres det til gjennomsnitt over timen, MWh/h).

Effektreserve

Reserve produksjonskapasitet samt adgang til å koble ut forbruk, for å oppnå balanse i kraftsystemet.

Elektrisk ledningsnett

Nett av ledninger som transporterer elektrisk strøm.

Elektromotor

Motor som blir drevet av elektrisk energi, f.eks. motoren i et kjøleskap.

Elspot

Egennavnet til Nord Pools spothandel (fysisk levering av kraft neste dag, timeskontrakter).

Eltermin

Egennavnet til Nord Pools terminhandel- finansielle kontrakter med levering inntil tre år fram i tid.

Elvekraftverk

Kraftstasjon i elv hvor vannføringen bare i ubetydelig gradreguleres ved hjelp av magasin i tilknytning til stasjon.

Energi

Evne til å utføre arbeid, det vil si produktet av effekt og tid. Elektrisk energi angis ofte i kilowattimer (kWh). 1 kWh=1.000 watt brukt i en time.

Energibalanse

Balanse mellom produksjonskapasitet og energiforbruk over tid.

Energiloven

Lov av 1991 som har innført et skille mellom konkurranseutsatt virksomhet som produksjon og salg og monopolvirksomhet som distribusjon. Hensikten med loven er å gi alle forbrukere valgfrihet når det gjelder leverandør av kraft til markedsbestemte priser, og sikre at kraftprodusentene ikke spiller en aktiv rolle i fastsettelse av kraftprisen.

Energiverk

Brukt om foretak som distribuerer og/eller produserer elektrisk kraft. Ordet kraftselskap betyr det samme.

Energiøkonomisering

Tiltak som bidrar til en mer samfunnsøkonomisk rasjonell håndtering av energi ved såvel utvinning som utforming, transport og bruk.

Eksplisitt auksjon

Auksjon av kapasitet på en overføringsforbindelse med visse mellomrom.

Fastkraft

Elektrisk kraft som leveres i henhold til kontrakt som vanligvis gjelder for et lengre tidsrom.

Fastbeløp
Kan sammenlignes med abonnementsavgiften for telefon. En del kraftselskaper krever inn et fast beløp pr. år i tillegg til kraftprisen pr. kilowattime (kWh). Fastbeløpet er uavhengig av forbruk. Fasbeløpet brukes også på nettleien og varierer fra noen hundre kroner i året til inntil 2000 kroner.

Fastpris
Du betaler samme pris per kilowattime (kWh) hele tida. Her er markedet «nullet ut», det er selgeren som tar risikoen med svingende markedspriser. For å bøte på dette betaler kunden en «forsikringspremie», som er det ekstra påslaget enhver fastprisavtale har. Fastpris passer for deg som er opptatt av forutsigbarhet. Kan sammenlignes med fastrente på banklån.

Fellesnett

Fellesnett er felles nettordninger, f.eks på regionalnettsnivå. Eierne av ledninger og stasjoner leier ut sine anlegg til et fellesnett. Fellesnettet har en felles operatør og felles priser til kunder for krafttransport.

Flaskehals

En begrensning i overføringskapasiteten i det elektriske nettet.

Flerårsmagasin

Magasin der fylling og tapping skjer på flerårsbasis i den hensikt å jevne ut de årlige svingninger i tilsig og avløp fra tilliggende nedbørfelt.

Fossile brensler

Kull, olje og gass.

Generator

Roterende maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi.

Gasskraftverk

Varmekraftverk som bruker gass som brensel.

Grunnlast

Den effekten som det er behov for størsteparten av året.

Grunnlastverk

Kraftverk som det er økonomisk å holde i drift døgnet rundt og hele året fordi det har høye faste kostnader og lave driftsavhengige kostnader.

Helårsmagasin

Magasin som har en fylle- og tappesyklus på ett år.

Implisitt auksjon

En auksjon der anskaffelse av nødvendig kapasitet for overføring i nettet og omsetning av energi løses i en og samme operasjon. Dette kalles også prisområdemodellen. Andre betegnelser er markeds splitting og markeds kobling.

Inntektsramme

Inntektsramme er tillatt inntekt for monopolvirksomhet. Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) setter en øvre grense for hvor store inntekter nettselskaper kan ha på sin monopolbaserte virksomhet.

ISO

Independent System Operator. Systemansvarlig selskap som ikke selv eier nettet.

Isolator

Innretning som benyttes til å skille elektriske ledninger fra høyspentmaster o.l. Uten isolatorer ville strømmen blitt ledet ut i mastene. Isolatoren består av stoff med stor elektrisk motstand.

Kanal

En forbindelse som bel bygget for å oppfylle en kraftutvekslingsavtale eller en bestemt avtale om kjøp av elektrisk kraft.

Konsesjonsavgift

Konsesjonsavgift er i grove trekk en slags kompensasjon som kraftselskapene betaler til kommuner med kraft- og damanlegg og vannfall til kraftbruk.

Konsesjonskraft

Kraft som leveres i henhold til konsesjonsbetingelser i medhold av lov.

Kraftbalanse

Beregning for en viss tidsperiode av balanse mellom krafttilgang og kraftbehov.

Kraftbørs

Kraftbørs, eller elbørs, er en markedsplass for organisert omsetning av elektrisk kraft. Den nordiske kraftbørsen er lagt til Nord Pool ASA på Lysaker, som eies med en halvdel hver av Statnett og Svenska Kraftnätt.
Kraftbørsen er et «torg» der kraftprodusentene selger strømmen sin til kraftleverandørene. Her finnes prisen pr. time, pr. dag, uke, måned og påfølgende år. Kraftbørsen fungerer slik at den som tilbyr lavest pris, får selge først. Etterpå selger kraftleverandørene strømmen videre til deg. Se www.nordpool.com. 

Kraftintensiv industri

Omfatter industri som produserer kjemiske råvarer, jern, stål, ferrolegeringer og ikke jernholdige metaller.

Kraftlinje

Overføringslinje for elektrisk kraft. Spenningen i det norske sentralnettet varierer fra 132 til 420 kV.

Kraftstasjon

Produksjonsstedet for elektrisk energi. Stedet hvor turbin og generator er plassert.

Kraftutveksling

Handel med elektrisk kraft over landegrensene. Nord Pool organiserer den kortsiktige handelen. For kontrakter lengre enn seks måneder kreves særskilt konsesjon. For eksportavtaler av kortere varighet enn fem år er norske produsenter gitt kvoter på til sammen 5 TWh. Det er ikke fri import av elektrisk kraft.

Kraftverk

Et kraftverk er et anlegg der en produserer elektrisk energi gjennom generatorer. Vannturbiner gir generatoren roterende bevegelser.

Langtidsgrensekostnad

Uttrykker den samfunnsøkonomiske kostnad ved en økning av kraftsystemets evne til å levere fastkraft til mottakere som allerede er tilknyttet kraftsystemet.

Last

Summen av den effekt alle forbrukere samtidig tar ut av et energiforsyningssystem.

Leder

Ledning av metall som fører fram- leder- strøm. Metallet må ha lav motstand, og derfor brukes oftest kobber. Lederen er selve livsnerven i en strømledning.

Leveringssikkerhet

Et uttrykk for et produksjonssystems evne til å dekke et definert kraftbehov.

Magasin

Naturlig eller kunstig innsjø hvor en samler vann i perioder med høyt tilsig og lavt forbruk, for å nyttiggjøre seg vannet når forbruket er stort.

Magasinkapasitet

Den totale mengde vann som det er plass til i et reguleringsmagasin. Oppgis også ofte som den mengde elektrisk energi som kan produseres av det lagrede vannet.

Manøvreringreglement

Bestemmelser om fylling og tapping av reguleringsmagasiner.

Marginaltap

Endring i energitap i ledningsnettet som følge av endringer produksjon og/eller forbruk.

Mer- og mindreinntekt

Avvik fra nullresultat. Utrykkene brukes i forbindelse med de tjenester som over tid skal gi et nullresultat, slik som sentralnettordningen, krafttransport i regionalt fellesnett og balanseavregningen. Dersom ordningen et år har høyere inntekter enn kostander, skal denne merinntekten tilbakeføres til kundene i form av lavere priser senere år. På tilsvarende måte kan et negativt resultat (mindreinntekt) hentes inn igjen over prisene senere år.

Meteorologi
se meteorologileksinkon

Minstevannsføring
Bestemmelser for hvert enkelt magasin, hvor langt ned det kan tappes for vann.

Motkjøp (counter trade)

Systemansvarlig nettselskap kjøper på overskuddssiden av en flaksehals og selger på underskuddssiden, slik at markedets omsetningsbehov blir tilfredsstilt samtidig som den fysiske kapasiteten i nettet utnyttes fullt ut. 

Netting

vil si adgang til å gjøre opp alle transaksjoner med en konkursdebitor under ett, slik at et nettobeløp framkommer til betaling fra en av partene. Inntil 1. juli var det ikke adgang til dette for varederivater, og medkontrahentene risikerer derfor ensidig å måtte oppfylle de transaksjoner som er gunstige for konkursdebitor (dvs. konkursboet). De transaksjoner som på den annen side er gunstige for medkontrahenten, ville resultert i mer eller mindre verdiløse dividendekrav mot konkursdebitor. 

Nettleie
Avgiften du må betale for drift og vedlikehold av strømledningene fram til huset ditt/boligen din. Nettleien kontrolleres av myndighetene og varierer noe fra selskap til selskap. Det er ikke mulig å endre nettselskap. I Norge er det bare bygd ett elnett fordi grisgrendt bebyggelse ville ha gjort det langt dyrere å bygge ut konkurrerende nett.

Netto kraftforbruk

Kraftforbruk målt hos forbruker.

NOx

Nitrogenoksidene er blant de farligste miljøgiftene fordi de har så mange forskjellige skadevirkninger, og fordi utslippene er så store. NOx-gassene virker nedbrytende på ozonlaget og fører til økt ultrafiolett innstråling. De reagerer med vanndampen i atomsfæren og bidrar sammen med svoveldioksider til å danne sur nedbør som blant fører til skog- og fiskedød. NOx-molekylene er også med på å danne fotokjemisk smog. I byer og tettsteder med høy konsentrasjon av NOx øker risikoen for infeksjoner i luftveiene. Nitrogenoksidene i luft og vann stammer fra menneskelig virkosmhet. De viktigste kildene er energiproduksjon ved olje-, gass- og kullfyrte kraftverk, forbrenningsmotorer i biler og fly og kjemisk industri. I Norge kommer 75 prosent av NOx-utslippene fra biler og fly mens industriell virsomhet som celluloseproduksjon og saltpetersyrefabrikaasjon hver står for ca 10 prosen av utslippene. 10 prosent av NOx-gasser over Norge stammer fra innenlanske kilder, resten kommer utenfra, i hovedsak fra Tyskland og Storbritannia. I Finnmark kommer NOx-gassene fra Russland.

 

Områdepris

Spotprisen i et prisområde. Områdepriser fremkommer når det er flaskehalser i overføringsnettet slik at det blir ulike priser i delområder i markedet. (Se også spotpris og flaskehals).

Overføringskapasitet

Den last som tillates, med hensyn til varmeutvikling, stabilitet og spenningsfall.

Overføringslinjer

Kraftledning for overføring av elektrisk energi, strøm. Disse kan enten gå mellom ulike regioner eller mellom land.

Prisområde

Område med lik spotpris i et bestemt tidsrom.

Pumpestasjon

Pumper vannet opp til overføringstunnelen

Redispatch

Regulere

Redispatching

Koordinert opp- og nedregulering av produksjon foretatt av en sentral instans, som i et deregulert system vil være den systemansvarlige. Beordningen skjer ut fra marginale produksjonskostninger. Nødvendig forutsetning for å benytte denne metoden er at alle økonomiske data for kraftproduksjon på de enkelte aggregatener er tilgjengelig for systemansvarlig.

Regionalnett

Regionalnett, eller hovedfordelingsnett, er nett som har betydning for større områder- for eksempel deler av ett eller flere fylker (som regel ledninger med spenning på 132 kV og 66kV).

Regulerkraftmarkedet

(Real Time Market) Et kortsiktig marked der produsentene har gitt bud for å øke eller redusere sin produksjon. Tilsvarende kan større forbrukere gi bud for reduksjon av sitt forbruk.

Regulerkraftordningen

Ordning hvor balanseansvarlig anmelder pris for å redusere eller øke produksjon og/eller forbruk. Regulerkraftordningen benyttes til å regulere kraftsystemet slik at det alltid er balanse mellom forbruk og produksjon.

Sentralnettet

Hoveddelen av kraftledningsnettet med de høyeste spenningene (hovedsakelig over 200kV). Det inngår i et system med felles avregning av transporttjenester-sentralnettordningen. Sentralnettet består av ledninger og stasjoner som har betydning for en region, flere regioner eller hele landet. I Finland og Sverige brukes begrepet stamnett om det vi i Norge kaller sentralnettet.

SO₂

Den vanligste av svoveloksidene. Blir tilført luften fra forbrenning av svovelholding olje og kull, i eksos fra biler og ved mange industrielle prosesser. Bidrar til sur nedbør som kan føre til fiskedød og skogsdød.

Spenning

Mål for "kraften" som driver elektrisiteten gjennom en ledning. Spenning måles i volt (V) eller kilovolt (kV). 1 kilovolt = 1000 volt.

Spotmarked

Det kortsiktige kraftmarkedet som kjennetegnes ved at levering og betaling skjer samtidig.

Spotpriskontrakt
Dette er den avtalen for forbrukere som ligger nærmest dag-til-dag-prisen i markedet. Kalles også «markedspris». Kraftprisen du betaler som kunde, vil være spotprisen på kraftbørsen, pluss prispåslag. Prispåslaget varierer fra leverandør til leverandør. Se Kraftpriser på KraftNytt.no hvor vi hver mandag publiserer oversikter over kraftpriser for vanlige forbrukere og bedrifter.

Strømprisen

Samlet pris på elektrisitet til forbruker kan grovt deles i tre: Kraftpris, nettleie og offentlige avgifter. Offentlige avgifter består av 25 prosent moms og 10,8 øre per kilowattime i elavgift. Forbrukere i fylkene Finnmark, Troms og Finnmark betaler ikke elavgift og moms på strøm.

Systemansvar

Et overordnet ansvar for koordinering og drift av det samlede kraftsystemet. I Norge har Statnett systemansvar.

Tilfeldig kraft

Elektrisk kraft som leveres på vilkår partene blir enige om etter hvert, og som kan avbrytes på kort varsel av begge parter.

Topplast

Maksimal last som kan forbrukes, tas ut eller produseres.

Topplastverk

Kraftverk som settes inn for å dekke relativt kortvarige lasttopper.

Transformator

En innretning som forandrer spenningen på strømmen. Elektrisiteten kjøres gjennom ledningen med høy spenning slik at tapet blir minst mulig. Denne spenningen er imidlertid altfor høy for vanlige husholdninger. Strømmen må derfor sendes gjennom én eller flere transformatorer for å få spenningen lavere. Transformatorene plasseres værbestandig og beskyttet i enten en transformatorkiosk (liten) eller transformatorstasjon (stor).

Tredjepartsadgang (TPA= Third Party Access)

Adgang til nettet for alle aktører på like vilkår.

Trykksjakt

Trykksjakten fører vannet fra tunnelsystemet oppe i fjellet og ned til turbinen.

TSO

Transmission System Operator. Systemansvarlig nettselskap som eier nettet.

Tunneler

Frakter vannet fra magasinene og ned til kraftstasjonen. Tverrsnitt fra 4m2 til 200 m2.

Turbin

Turbinen er en del av aggregatet. Den er utformet som et hjul med skovler og festet til en akse som roterer. Rotasjonen omsetter vannets energi til mekanisk energi. Det samme prinsippet med turbin brukes i varmekraftverk, men da er det damp og ikke vann som føres inn i turbinen.

TWh

1 TerraWatt- time (TWh)= 1.000 GigaWatt- timer (GWh)= en milliard KiloWatt- timer. 1 TWh tilsvarer omtrent det årlige forbruket av elektrisk kraft for 50 000 husstander.

Tørrår

År med mindre nedbør enn normalt.

Vannkraft

Elektrisk produksjon ved hjelp av vann.

Vannkraftverk

Kraftverket omdanner vannets potensielle energi til elektrisk energi, strøm. Består av flere én eller flere kraftstasjoner, magasiner og tunnelsystemer.

Volt

Spenningen mellom to punkter i en strømkrets.1 kv (kilovolt) = 100 volt.Vanlig spenning i boligens elektriske anlegg er 230 volt.

Variabel priskontrakt
Med denne kontrakten varierer prisen som forbrukeren betaler, men kraftselskapet må varsle prisendringen to ukers tid før den finner sted. Se Kraftpriser på KraftNytt.no hvor vi hver mandag publiserer oversikter over kraftpriser for vanlige forbrukere og bedrifter.

Våtår

År med mer nedbør enn normalt.

Watt

Enhet for elektrisk effekt. 1 W er den effekt som utvikles i en leder hvor det går strøm på 1 ampere og hvor spenningsfallet over lederen er 1 volt

Målenheter:

Enheter for effekt, energi, spenning og strøm

• ampere - enhet for elektrisk strømstyrke
• volt - enhet for elektrisk spenning
• ohm - måleenhet for elektrisk motstand
• W - watt, enhet for effekt eller ytelse, dvs energi pr. sekund.
• kW - kilowatt, 1000 W
• MW - megawatt, 1000 kW
• GW - gigawatt, 1000 MW- 1.000.000 kW
• kWt - kilowatt termisk. Brukes i kjernekraft og varmekraftterminologi en om den termiske effekt, varmeeffekten, fra selve reaktoren eller dampkjelen. Tilsvarende for MW og GW.
• kWe - kilowatt elektrisk - den elektriske effekt  dvs. den mengde elektrisk kraft man får ut fra en generator som blir drevet av damp fra reaktor eller kjele. Tilsvarende for MW og GW.
• h, hour - time (internasjonalt brukt betegnelse).
• kWh - kilowattime, enhet for energi. En kilowatt produsert eller brukt i en time.
• MWh - megawattime, 1000 kWh.
• GWh - gigawattime, 1000 MWh, 1 million kWh.
• TWh - terawattime, 1000 GWh, 1 milliard kWh.
• J - Joule (uttales jul). 1 J = 1 wattsekund, dvs. 1 kWh tilsvarer 3,6 mill. J. Internasjonalt anbefalt og vedtatt som Norsk Standard (NS 1024). Felles enhet for energi i form av varmeenergi, mekanisk energi og elektrisk energi. kWh, MWh osv. brukes fortsatt for elektrisk energi.
• kJ - kilojoule, 1000 J.