Stortinget vil mandag behandle hjemfall og hvem som skal eie vannkraften. Endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven er eneste sak på Odelstingets dagsorden mandag. Norge fikk hjemfallsordningen i 1909. På bakgrunn av mandagens debatt kan det være på sin plass å se hvofor vi fikk hjemfall og offentlig eierskap. 

Nedenfor kan du lese hjemfallsdommen i norsk oversettelse: Hjemfallsdommen på norsk

Gratis artikkelsamling om hjemfall og norsk vannkraft.

Staten vil om 75 år ta over disposisjonsretten til enorme verdier kommuner og fylker har i norsk kraftproduksjon. Men Regjeringens mål er i mellomtiden å få store, internasjonale aktører inn i bransjen. Det mener professor i økonomisk historie ved Handelshøyskolen BI, Lars Thue.

Hjemfallssaken gjelder hvem som skal eie vannkraftressursene i Norge, og dermed ha styringen over Norges viktigste landbaserte næring, eiendomsretten til våre naturressurser og landets grunnleggende infrastruktur. Norge er fullt ut avhengig av vannkraftproduksjonen, og eierskapet til denne berører også viktige beredskaps- og forsyningssikkerhetsspørsmål.

«Ingen enkelt generasjon har rett til å frata kommende generasjoner eiendoms- og disposisjonsretten til evigvarende ressurser» stod det på lederplass i Aftenposten for en tid siden. Det vil kunne skje med vannkraftressursene i Norge, dersom regjeringen får det som den vil. Første grep ble gjort i dag, 30. november, dersom ikke politikerne nå viser ansvar, skriver Harald Stavn, medlem Hovedstyret i NITO

Olje- og energiminister Einar Steensnæs vil bli møtt med rettssaker hvis han bestemmer at kommuner må gi kraftverk gratis til staten etter 60 år.

Stortingsrepresentantene Øyvind Vaksdal, Øyvind Korsberg, Kenneth Svendsen og Øystein Hedstrøm foreslår endringer i hjemfallsordningen slik at kraftverk i privat eie, og kraftverk i offentlig eie likestilles mht. konsesjonstid, og at verkene blir solgt til høystbydende etter at konsesjonstiden er utløpt.

Regjeringen er altfor passiv i forhold til EU når det gjelder framtidig nasjonal kontroll og eierskap med de norske vannkraftressursene, mener leder Hans O. Felix i El & IT Forbundet. Han frykter at resultatet blir salg og privatisering av vannkraften.

I debatten i KraftNytt mellom adm.dir. Steinar Bysveen i EBL og  adm. dir. Børre Rønningen i LVK svarer Bysveen i  siste innlegg at han er helt på linje med Rønningen i at hjemfallsreglene har sikret nasjonal kontroll med vannkraftressursene, og at de har bidratt til at verdiskapingen har kommet fellesskapet til gode. Videre sier EBL at innerst inne er vel alle for at kraftressursene forblir på norske hender. Hvis en er enige om noe så fundamentalt, burde det være mulig å enes om hvordan en ny konsesjonslov burde utformes, skriver rådgivende ingeniør Erik Fleischer.

Administrerende direktør Hans Erik Horn i E-CO Energi as mener hjemfallsutvalgets innstilling er bedre enn statens opprinnelige forslag om at eier skulle fratas alle kraftverk uten noen form for kompensasjon. – En tredjedel er bedre enn ingenting og begrenser noen av de skadevirkningene vi som selskap er bekymret for, sier Horn i en pressemelding.  

Inom tre år kan elen kosta tre gånger så mycket. Ett hårt slag mot svenska hushåll och företag. Den varningen kommer från Björn Karlsson, professor i energisystem.

Børre Rønningen i LVK, Landsforeninga for vassdragskommuner, angriper meg i KraftNytt.no fordi jeg mener dagens hjemfallsordning ikke tjener Norges interesser. Han gjør det ved å tillegge meg meninger jeg ikke har, en kjent debatteknikk som gjerne gir underholdende resultater, skriver administrerende direktør Steinar Bysveen i Energibedriftsenes Landsforening i dettte innlegget.