Ottar Brox har med ”Klimakrisen. Hva kan vi gjøre?” sannsynligvis levert årets viktigste debattbok. Brox drøfter ikke om vi har en klimakrise. Det er vel dokumentert, men hva vi kan gjøre med den.

Lofoten kan bli ført opp på FNs verdensarvliste. Hvis det skjer, vil oljeutvinning i området bli svært vanskelig. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) ba kommunene raske på med søknaden om å bli en del av UNESCOs liste over verdensarv da han besøkte Lofoten sist sommer.

”Systemansvarlig skal sørge for frekvensreguleringen og sikre momentan balanse i kraftsystemet til enhver tid,” het det i ”Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet”. Dette er kjernen i Statnetts ansvar som systemoperatør.

Før nyttår vil vi ha to gasskraftverk i drift i Norge, begge uten CO2-resing, men presset er stort for at de skal rense klimaeutslippene. I ”Gasskraft. Tjue års klimakamp” gir Cicero-forskeren Andreas Tjernshaugen en oversikt over gasskraftstriden de siste tjue årene.

Kjartan Fløgstad peker i «Grand Manila» på hvilke krefter vi har latt utnytte vår fossekraft. Selskapet som dreiv smelteverket i Sauda og «ikkje hadde oppført seg så ille,» var det samme konsernet som var ansvarlig for den største industrikatastrofen i historia, og "den største industrikatastrofen nokon gong i USA". Og en av de verste epidemiske lungesykdomene i Norge, lungebrannen.

- Statkraft fortjener et trebinds historieverk. Mer enn andre storbedrifter består Statkraft av ”materialisert” historie. Ta for eksempel kraftverket Nore I i Numedal som sto ferdig med sine første aggregater i 1928. I snart åtti år har turbinene og generatorene ved Nore gått og gått og gått – og de kommer til å fortsette å gå noen år til. I dag produserer Nore I over 1 milliard kilowattimer årlig, professor Lars Thue ved Handelshøyskolen BI da han presenterte trevindsverket Statens Kraft ved Det Norske Teateret onsdag.

Australske Tim Flannery har skrevet en grundig innføring i klimaendringer, "Værmakerne", som er utløst av global oppvarming.

Oppvarmingen av kloden er mest synlig i arktiske strøk. Hav og luft frakter miljøgifter nordover til Arktisk og forgifter langsomt natur, dyr og mennesker. I dag har forskere konstatert alarmerende nivåer av miljøgifter i fugl, sel, hval, polarrev og isbjørn og hos urfolk i nordområdene. Drivhuseffekten og klimaendringer er sakte iferd med å endre livsvilkårene i arktiske områder.

Alle over 40 år med interesse for miljø og vannkraft vil kjenne til Alta-utbyggingen for 25 år siden, og striden som denne kraftutbygginga førte til. Lars Martin Hjorthol har skrevet en medrivende, men tendensiøs bok om denne dramatiske striden i vannkraftas historie i Norge.

Europa har blitt rammet av massive naturkatastrofer de siste årene som de svært omfattende flommene i 2002. Ekstremværet nådde nye høyder i 2005. Men det er kanskje hetebølgen sommeren 2003 som i størst grad ga en forsmak på hva den globale oppvarmingen kan innebære.

I praktboka «Kulturminner i norsk kraftproduksjon» presenterer NVE et utvalg kraftverk i Norge som er kulturhistoriske verdifulle i nasjonalt perspektiv og som er representative for historiske faser i utbygginga av vannkraft i Norge. Mer enn 600 kraftverk med en størrelse over 1 MW er vurdert. Anleggene representerer en periode over 100 år. 27 er ansett som bevaringsverdige.

I bind to av Hydros historie – «Nasjonal kontroll og industriell fornyelse. Hydro 1945-1977»- av professor ved Universitetet i Oslo, Finn Erhard Johannessen, Asle Rønning fra Senter for næringslivshistorie ved Handelshøyskolen BI og førsteamanuensis Pål Thonstad Sandvik ved NTNU i Trondheim kommer Hydros bidrag i nasjonsbyggingen mer i bakgrunnen sammenlignet med de første årene etter unionsoppløsningen i 1905.

Lasse Trædals «Da storindustrien kom til Norge» er historien om da tungindustrien og kraftverkene ble bygd i Odda og Tyssedal, beregnet på barn og unge.

Artikkelen er på åtte normal-(bok-)sider. Du kan få den skrevet ut på skriveren din ved å gå til  Klikk her for utskriftsvennlig versjon nederst i artikkelen.

Elforlaget har gitt ut en håndbok om varmepumper som er beregnet på dem som skal montere varmepumper, men som også vil være nyttig lesing for dem som skal ønsker å installere slik pumper i sine boliger. Boka beskriver en montasje av en moderne luft-til-luft-varmepumpe med arbeidsmediet R4 10A eller R407C og andre medier.

”Eg hugsar dagen godt, ein dag med gråver og damstille. Røyken flytte seg ikkje det grann. La seg som ei mørk skodde over dal og fjord, vel halvegs opp i fjellsida. (…) Røyken var noko uhøyrt som møtte oss, noko me i vår villaste fantasi aldri hadde tenkt oss. I stille dagar var røyken frå eit tjuetal opne smelteomnar blanda med kalk og kolstøv ut i luftrommet og breidde seg med sneglefart rundt heile Odda-gryta. Frå røylmassane seg det so eit usynleg støvregn. Vart so røykmassen blanda med regn og litt vind, var det snart ikkje verande ute.”

I brosjyren ”Telefon for folket!” fra 1938 ble telefonsystemets stilling i Norge sammenlignet med situasjonen før Harald Hårdfagre samlet landet i slaget ved Hafrsfjord. De omkring 250 private telefonselskapene ar som småkonger ”som har stirret seg blinde på interessene i sitt distrikt”. Nå var det nødvendig å samle ”Norge til ett rike også på telefonens område”. Det statlige systemmonopolet ble framstilt som den eneste framtidsrettede måten å organisere telefondriften på av Norsk Telegraf- og Telefonforbund og Teknisk Forening av Arbeiderpartiet.

Omtalen er på 7 a4-sider og er en gjennomgang av teleutbyggingen i perioden.

Har du enda ikke lest ”For egen kraft. Kraftkommuner og det norsk kraftregimet 1887-2003”? Da er tida inne. I påska vil forlagene ha oss til å lese kriminalliteratur. Vi anbefaler ”For egen kraft” for rolige, ettertenksomme sommerdager, dersom du enda ikke har lest den.

Dere har all grunn til å være fornøyd med det Landssamanslutning av vassdragskommunar (LVK) har fått til. Dere har all grunn til å feire dere selv. I et intervju jeg hadde med tidligere statssekretør Marianne Andreassen, karakteriserte hun LVK som en ”ekstremt sterk organisasjon”. Som en av organisasjonens hovedmotstandere under kampen om kraftskatteregimet på 1990-tallet, vet hun hva hun snakker om, sier historikeren Lars Thue.

Foto: Kjell Rønningsbakk