Bare en prosent vil ha utenlandske eiere

Flere meningsmålinger de siste par årene viser at et overveldende flertall av det norske folk vil at våre vannkraftressurser skal eies av nordmenn. To av tre vil at det skal være offentlige, norske aktører som eier vannkraften, viser en undersøkelse som MMI har utført for arbeidstagerorganisasjonen NITO i november 2004. Bare 1 prosent vil ha utenlandske eiere til norske kraftverk.

I undersøkelsen, sier en av fire at de ønsker seg private, norske aktører. Bare 1 prosent vil la vannkraften være på utenlandske hender.

Bare en av fire av de spurte sier at de føler seg ganske sikre på at regjeringen vil sørge for at vannkraften forblir i norsk eie. NITO fikk også utført en tilsvarende undersøkelse høsten 2003 som ga samme resultat. Det tyder på at holdningene i befolkningen ikke svinger, men ligger fast.

87 prosent mener vannkraftressursene bør forbli i norsk eie
87 prosent av befolkningen mener at de norske vannkraftressursene må forbli i norsk eie, viser en spørreundersøkelse av et representativt utvalg av befolkningen som Norsk Gallup  gjennomførte etter oppdrag fra Landssamanslutninga for Vassdragskommunar i april 2002.

Bare sju prosendt mener det er riktig å selge kraftstasjoner til utenlandske kraftkonserner. Hjemfallsretten som sikrer at norske vannkraftverk blir i norsk eie, er kommet under press etter at EØS-domstolen ESA har forlangt at private eiere skal ha like konsesjoner som offentlige eiere som stat og kommuner. Høyre og Frp har programfestet en opphevelse av hjemfallsretten. Konsernsjef Bård Mikkelsen i Statkraft og bransjeorganisasjonen Energibedriftenes Landsforening (EBL) har også gjentatte ganger tatt til orde for at konsesjonslovene bør endres slik at hjemfallsretten blir opphevet. Statkraft er for øvrig statens redskap i hjemfallssaker. Nå viser undersøkelsa at de partier og bransjeorganisasjoner som ønsker å legge til rette for å selge norske vannkraftverk til utlendinger, er helt i utakt med folkemeningen. Bare sju prosent av de spurte støtter et slikt syn og seks prosent svarer vet ikke.

På oppdrag fra LVK stilte Norsk Gallup dette spørsmålet til et representativt utvalg av befolkningen:

I dag kan utenlandske selskaper kjøpe eierandeler i norske kraftverk, men kjøper de mer enn en tredjedel vil vannkraftverket tilfalle staten etter en viss tid. Dette kalles også hjemfallsretten. Synes du norske vannkraftressurser i framtiden skal kunne selges til utenlandske selskaper uten hjemfall til staten, eller synes du vannkraftressursene bør forbli i norsk eie?

- Dette er holdningen uavhengig om vi spør unge eller gamle, mann eller kvinner eller østlendinger eller nordlendinger. Selv om alle disse gruppene svarer at de i størst grad er for å beholde vannkraftressursene i norsk eie, betyr ikke dette at vi ikke finner forskjeller mellom de ulike gruppene. De yngste, menn, de med høyest strømforbruk og de som bor i Oslo/Akershus er de gruppene som i større grad enn andre er for positive til at det skal bli mulig å selge ressursene til utenlandske selskaper, påpeker prosjektleder Trine Holand.

Alder
At de yngre er mer åpne for å selge vannkraftressursene til utenlandske selskaper ser vi klart. I aldersgruppen mellom 15-29 år er andelen som vil at ressursene skal forbli norske på ”bare” 75 prosent. Denne andelen er likevel svært høy.

Kjønn
Kvinner svarer i mindre grad enn menn at ressursene bør forbli i norsk eie. Dette betyr likevel ikke at kvinnene i større grad støtter salg, de svarer i større grad ”vet ikke” i forhold til mennene. Andelen som støtter salg blant kvinnene er 6 prosent mot mennenes 8 prosent.
Andelen som mener at ressursene bør kunne selges, viser seg imidlertid å stige jo høyere strømforbruk man har.

Bosted
Bryter vi spørsmålet ned på geografi, ser vi derimot en del forskjeller mellom de ulike landsdelene. I Trøndelag og Nord-Norge er andelen som er mot salg på hele 95 prosent. I Oslo og Akershus er andelen derimot nede i 78 prosent.
Dette stemmer overens med de politiske mønstrene vi kjenner, der de som er bosatt i området rundt hovedstaden i større grad er åpne for økonomisk liberalisering enn andre. Mønsteret stemmer også med mønsteret fra de to folkeavstemningene om medlemskap i EU/EF som vi hadde i 1972 og 1994. Folk i Nordland og Trøndelag (utenom Trondheim) stemte klart nei i begge folkeavstemningene.