Forbrukerrådet ønske velkommen fokuset som tilsier at forsyningssikkerheten kan bli styrket, og at potensialet for ny fornybar produksjon, som er samfunnsøkonomisk forsvarlig, kan bli realisert i større grad enn nå.

En fusjon mellom Statnett og Svenska Kraftnät vil ramme distrikts-Norge hardt. Derfor må samarbeidsplanene snarest løftes ut fra hemmelige forhandlinger og ut i det offentlige rom, mener styreleder Eilif Amundsen i FSN. – Et tettere samarbeid og en eventuell fusjon vil føre til at det blir mer Norden, mindre Norge og især mindre distrikts-Norge, sier Amundsen.

Statnett har sendt melding til Norges vassdrags- og energidirektorat om at dei planlegg å byggje ei 420 kV kraftlinje frå Fardal i Indre Sogn til Ørskog på Sunnmøre. Naturvernforbundet har karakterisert dette som det største naturinngrepet som er påtenkt på Vestlandet nokon gong. Alle alternativa til luftlinje er for dårlege, sjøkabel vil vere ei betre løysing, skriver Inge Kolås, Leiar i Folkeaksjonen mot 420 kV luftlinje Ørskog-Fardal.

Forslag til ny inntektsrammemodell vil ikke gi grunnlag for nødvendige investeringer og dermed sikre hensynet til leveringssikkerheten! Skriver direktør Runa Opdal Kerr i KS Bedrift og styreleder Eilif Amundsen i Forum for Strategisk Nettutviklng (FSN) i en felles uttalelse om NVEs forslag til nytt inntektsrammemodell.

Strømnettet er som annen infrastruktur – det merkes best når det ikke fungerer. For noen uker siden nappet storstormen Narve ut kontakten for tusenvis av strømkunder. Debatten som fulgte var forutsigbar. Hvem har feilet? Har nettselskapene slurvet med vedlikeholdet? Har outsourcing av ulike funksjoner utarmet systemet? Dessverre er en viktig diskusjon nok en gang tilslørt av ideologiske snikangrep og institusjonell selvhevdelse. Ingen har stilt det springende spørsmålet: Hva er akseptabel leveringspålitelighet for det norske strømnettet anno 2006? Spør Steinar Bysveen, adm dir i Energibedriftenes landsforening, EBL.

Statsrådene Erna Solberg og Torhild Widvey varslet i fredagens Aftenposten nye grep som ”vil tvinge frem lavere nettleie”, et tilsynelatende gledelig budskap til nettkunder landet over. Forum for strategisk nettutvikling (FSN) – som organiserer mer enn 70 e-verk landet over – finner dette rett og rimelig all den tid de samme statsråder har økt nettleien med 13,6 øre de siste årene. Om lag halvparten av nettleien er i dag rene avgifter til staten, og i tillegg kommer den delen av nettleien som går til det helstatlige nettselskapet Statnett SF- som regjeringen foreslo et utbytte på over 90 % fra, skriver Eilif Amundsen og Jan E. Brattbakk i Forum for Strategisk Nettutvikling.

På Kraftnytts sider er det i det siste fremkommet påstander som stiller EBLs arbeid med en modell for fremtidig nettregulering i et uheldig lys. EBL ønsker å klargjøre noen forhold knyttet til arbeidet med nettregulering for å unngå misforståelser vedrørende dette meget viktige feltet, skriver direktør Kjell Bjørndal i Energibedriftenes Landsforening (EBL) i dette innlegget.

EBLs styre har vedtatt at EBL skal arbeide for en regulering som skal gi gode muligheter for små og store nettselskap og øke avkastningsmuligheter for selskapene.  Dette mener EBL best kan oppnås gjennom en regulering som går i retning av en normbasert regulering, skriver Trond Svartsund, Kjell Bjørndal og Kristin Høyland, EBL, i dette innlegget.

Under Stortingets behandling av Statnetts oppgaver og organisering i februar 2002 uttrykte først Energi- og Miljøkomiteen og senere hele Stortinget at Statnett som systemansvarlig selskap og ansvarlig for hele landets ”hovedriksvei for transport av kraft” i alle sammenhenger må påse å opptre nøytralt. FSN stilte spørsmål allerede på forsommeren 2002 om Statnetts medlemskap i EBL (Energibedriftenes Landsforening) var forenlig med nøytralitetskravet som ble stilt av Stortinget, skriver Eilif Amundsen, styreleder i Forum for Strategisk Nettutvikling (FSN).

FSN forventer at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ikke kommer til å gjøre omfattende og dramatiske endringer i nettreguleringen fra 2007 – endringer som eventuelt vil kunne medføre vidtrekkende konsekvenser med omfordeling av inntektsrammer og eierverdier for de berørte nettselskap og eierne. Nettreguleringen må utformes slik at alle nettselskaper - uavhengig av geografisk plassering og ytre rammevilkår -  har rammer og incentiver til å opprettholde og utvikle nettet i takt med samfunnets og den enkelte nettkundes behov, skriver Eilif Amundsen, styreleder i Forum for Strategisk Nettutvikling (FSN).

Med utgangspunkt i St.meld 15 og i arbeidet med EUs elmarkedsdirektiv, tar Regjeringen sikte på å legge fram et lovforslag til høsten, som vil stille krav om selskapsmessig skille mellom nettvirksomheten og salg av kraft. Hvis et slikt lovverk setter krav til selskap med mindre enn 100 000 kunder, vil norske myndigheter stille strengere krav til våre kraftselskap enn hva EØS-regelverket krever. Er det fornuftig? Spør Svein Eriksen og Svein Kamfjord, rådgivere i KS Bedrift, i denne artikkelen.

De som kräver att alla elnät skall grävas ner måste ställa det mot konsekvenserna. Beräkningar visar att det skulle kosta 60-80 miljarder kronor. Är kunderna beredda att betala? undrar Anders Hedenstedt och Bo Källstrand från Svensk Energi.

De siste dagene har nettleien for elbrukerne stått i fokus. Norske energikjøperes Forening (NEKI) har i lengre tid påpekt behovet for måtehold. En rekke av våre medlemmer - som for største delen er mindre og middelsstore bedrifter - har merket en klar økning i sine kostnader. Økningen varierer fra virksomhet til virksomhet og fra nettselskap til nettselskap, men er for mange bedrifter både stor og problematisk i en tøff konkurransehverdag, skriver Arne Kjedsen i NEKI.

For de aller fleste elbrukere har nettleien  de senere år blitt dyrere og dyrere. Prisøkningen har til dels vært meget stor, flere titalls prosent. Dette gjelder de profesjonelle elbrukere som NEKI representer, så vel som private forbrukere. Det er bare den ekstremt sterke økningen av elprisen de siste par år som hindrer at mange elbrukere i dag  ikke betaler mer i nettleie enn i kraftkostnader, skriver styrelder Arne Kjeldsen i NEKI.

Det har i den senere tid vært flere oppslag om nettselskaper som har satt opp nettleien fordi de siste års mindre strømforbruk har bidratt til at inntektene for nettselskapene er blitt redusert. Dette har fått NEKI til å reagere, og situasjonen som nå har oppstått er derfor en ypperlig anledning til å stille spørsmålet om nettdriften bør organiseres på en annen måte, skriver Arne Kjeldsen, leder av NEKI (Norske Energikjøperes Interesseorganisasjon) i dette innlegget.